|
|
Miljøutfordringene
Miljøet påvirkes av menneskelig aktivitet. Slik har det vært siden menneskene kom til jorden. Påvirkningen endret seg da den industrielle revolusjonen startet. Da begynte menneskene å mekanisere arbeid, utvikle maskiner og hente ut råvarer som hadde ligget gjemt og beskyttet i millioner av år. Dette, kombinert med en kraftig økning i antall mennesker, fører til en økende miljøbelastning vi må forholde oss til.
Miljøbelastningen pr. menneske må derfor reduseres. Dette gjelder både bruk av naturressurser (jordbruk, sjømat, skog, biologisk mangfold, etc) og forurensende utslipp (klimagasser, gifter, støv, støy, etc). I takt med befolkningsøkningen øker også antall mennesker som får et vestlig forbruksmønster. Til sammen utgjør dette en stor utfordring for menneskeheten – muligens den største vi har stått ovenfor. Spesielt er dette merkbart i forhold til klimaendringene.
Ett sekund før midnatt
Jorden er omtrent 4,6 milliarder år gammel. For å forstå tidsperspektivet bedre, gjør vi et tankeeksperiment. Vi sammenligner dette med ett år (1). Jorden ble dannet 1. januar. Nå befinner vi oss nøyaktig ved midnatt 31. desember. Jorden har da hatt følgende merkedager:
- I november kom dinosaurene, som var på kloden i nesten en måned. Senere i november kom fuglene og insektene.
- I desember kom de første blomstene og pattedyrene.
- 31. desember klokka 17 begynte mennesket å gå oppreist på to bein. En time før midnatt nyttårsaften var vi blitt til Homo Sapiens, det tenkende mennesket.
- I løpet av den siste timen har mennesket levd som jegere og samlere, og som bønder har vi dyrket jorda i ett minutt.
- To sekunder før midnatt oppstår "sivilisasjonen". Omtrent samtidig inntreffer den industrielle revolusjonen. De menneskelige aktivitetene begynner å rokke ved store og godt innarbeidede kretsløp og likevekter på kloden.
|
 |
| Visste du at... Gifter som slippes ut av menneskene over hele jorden beveger seg hovedsakelig på to måter. For det første "reiser" de med været fra ekvator mot nærmeste polområde. Siden de fleste menneskene bor på den nordlige halvkule fører det til at de fleste utslippene går nordover. I tillegg er det slik at disse stoffene hoper seg opp i organismene. For hvert ledd i næringskjeden forekommer det ca. en ti-dobling av konsentrasjonen. Derfor er det mange rovdyr, -fugler og mennesker som har relativt store opphopninger av giftstoffer. En av de artene som har størst problemer er isbjørnen. Mange av skadevirkningene er alvorlige. Forekomsten av tvekjønnethet, kreft og nerveskader øker. Sædkvaliteten blir dårligere. Mennesker i Norge har en høy eksponering, men ikke så høy som f.eks. inuittene. Derfor er Norge med i forskningsprogrammet AMAP som undersøker disse forholdene. |
Kilder (1) "Naturlig Vis" av Dag Hareide
 Skriv ut side
|
|
|
